Hvis du tenker deg om er døgnet satt sammen av mange øyeblikk - noen større enn andre. Det "begynner" når du våkner om morgene til du drar dynen over deg igjen. Noen ganger sitter jeg igjen med den følelsen av at jeg ikke har deltatt i noen øyeblikk - følelsen av at jeg glemte å stå opp om morgene, og bare lå i sengen til mørket kom og tok over for lyset.
Noen ganger, når jeg ser tilbake på et øyeblikk, har jeg en tendens til å analysere det på en måte. Det kan beskrives som om jeg putter øyeblikket på et mikroskop - som da forstørrer det. At resultatet alltid blir så meget bra, vil jeg ikke akkurat si. Vil heller si at det kanskje blir mer forvirring som oftest - at jeg begynner å tenke,analysere alt for mye. Hva mente h*n med det? Var det egentlig sånn det foregikk, eller så jeg bort da det virkelig skjedde?
Ok, nå forvirrer jeg meg enda mer ved å skrivet dette - så jeg avslutter her. Jeg må virkelig slutte å tenke - kan fort bli alt for mye rot ut av det.
Men, husker dere noen fine, triste, artige etc øyeblikket fra livet så langt? Fortell
( Meg og venninnen min Elisabeth. Vil ikke si at vi ser så veldig kloke ut på dette bildet, men det beskriver ett øyeblikk veldig godt. Unnskyld Elisabeth hvis du ser dette - don't get mad on me, honey. Love you <3,,) 
9 kommentarer:
Det er rart med det, men når jeg leste det du skrev og tenkte på ordet øyeblikk, da kom jeg på en gang jeg var liten og det var vinter. Jeg var på vei hjem igjen fra en venninne, det var helt mørkt og det snødde mye. Da så jeg opp mot himmelen og det virket som om det var uendelig mange snøfnugg, og da følte jeg meg så liten.
Et ganske fint øyeblikk egentlig, for det var en god følelse :)
Det hørtes ut som et fint øyeblikk, Idunn ^^ :)
hihi, jeg ble litt forvirret ;P
haha, det skjønner jeg x)
fint innlegg =)
YOU SHOULD!
veldig fint innlegg ja :)
Takk. Det tror jeg at jeg kommer til å trenge. Det er faktisk ganske kjedelig å gjøre det. Hehe :)
tusen takk! Jeg går Medier og Kommunikasjon, så er jo kanskje på vei.. hvem vet.
Skjønner godt hva du mener her også, jeg overanalyserer alltid. Spesielt hvis det har skjedd noe og man ikke prater sammen lenger.
Legg inn en kommentar